termer

  • 71Ursula Schlenther — (* als Ursula Lüttschwager am 15. August 1919 in Elbing; † 10. Februar 1979) war eine deutsche Ethnologin und Altamerikanistin. Ursula Schlenther legte 1939 ihr Abitur ab und besuchte anschließend die Hochschule für Lehrerbildung Danzig. 1940… …

    Deutsch Wikipedia

  • 72ventral — ventral, ale, aux [ vɑ̃tral, o ] adj. • v. 1363; lat. ventralis, de venter, ventris 1 ♦ Relatif au ventre, à l abdomen. ⇒ abdominal. Nageoires ventrales. 2 ♦ Qui se porte sur le ventre. Parachute ventral, et subst. le ventral (opposé à dorsal) .… …

    Encyclopédie Universelle

  • 73ANTUATES — populi circa Rhodanum, finitimi Allobrogibus et Genevae. Vide Nantuates. Ita enim legendum videtur. Hodie provinc. est Sabaudiae, cum titulo Ducatus. Comprehendit Balliviatus de Termer et Gaillard, cum terris S. Victoris, et Capituli. Vulgo le… …

    Hofmann J. Lexicon universale

  • 74Atomkraft — er betegnelsen for den energi der skyldes processer i eller mellem atomkernerne, i modsætning til frigjort kemisk energi, der beror på bindingsforhold og omlejringer mellem elektronerne. Der er to grundlæggende former for Atomkraft: Fission og… …

    Danske encyklopædi

  • 75q.s. — 1. Forkortelse for det latinske udtryk quantum satis, som svarer til tilstrækkelig mængde. 2. I medicinske termer betegner q.s. en mængdeangivelse for inaktivt fyldstof i recepter …

    Danske encyklopædi

  • 76cartof — CARTÓF, cartofi, s.m. (bot.) 1. Plantă erbacee din familia solanaceelor, cu flori albe sau violete şi tulpini subterane terminate cu tuberculi de formă rotundă, ovală sau alungită, comestibili, bogaţi în amidon (Solanum tuberosum); p. restr.… …

    Dicționar Român

  • 77Therme — Sf warme Quelle, warme Bäder per. Wortschatz fach. (16. Jh.) Entlehnung. Entlehnt aus l. thermae Pl., dieses aus gr. thérmai Pl., zu gr. thermós warm . Adjektiv: thermal.    Ebenso nndl. therme, ne. thermal, nfrz. thermes, nschw. termer, nnorw.… …

    Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache

  • 78termor — /ˈtɜmə/ (say termuh) noun (in law) someone who has an estate for a term of years or for life. {Middle English termer, from Anglo French} …

  • 79convict — [n] criminal captive, con, culprit, felon, jailbird*, long termer*, loser*, malefactor, prisoner, repeater*; concept 412 Ant. victim convict [v] find guilty adjudge, attaint, bring to justice, condemn, declare guilty, doom, frame, imprison, pass… …

    New thesaurus

  • 80svartmåla — v ( de, t) BILDL beskriva i negativa termer …

    Clue 9 Svensk Ordbok