δεσπόσυνος
1δεσπόσυνος — δεσπόσυνος, ον (Α) [δεσπότης] 1. αυτός που ανήκει στον δεσπότη, στον κύριο 2. ο γιος τού δεσπότη, τού κυρίου 3. φρ. «δεσπόσυνοι ἀνάγκαι» η απολυταρχική διακυβέρνηση 4. το αρσ. ως ουσ. ο δεσπόσυνος ο δεσπότης …
2δεσπόσυνος — of masc nom sg δεσπόσυνος of masc/fem nom sg …
3δεσπόσυνον — δεσπόσυνος of masc acc sg δεσπόσυνος of neut nom/voc/acc sg δεσπόσυνος of masc/fem acc sg δεσπόσυνος of neut nom/voc/acc sg …
4δεσποσύνων — δεσπόσυνος of fem gen pl δεσπόσυνος of masc/neut gen pl δεσπόσυνος of masc/fem/neut gen pl …
5δεσποσύνοις — δεσπόσυνος of masc/neut dat pl δεσπόσυνος of masc/fem/neut dat pl …
6δεσποσύνοισι — δεσπόσυνος of masc/neut dat pl (epic ionic aeolic) δεσπόσυνος of masc/fem/neut dat pl (epic ionic aeolic) …
7δεσποσύνοισιν — δεσπόσυνος of masc/neut dat pl (epic ionic aeolic) δεσπόσυνος of masc/fem/neut dat pl (epic ionic aeolic) …
8δεσποσύνου — δεσπόσυνος of masc/neut gen sg δεσπόσυνος of masc/fem/neut gen sg …
9δεσποσύνους — δεσπόσυνος of masc acc pl δεσπόσυνος of masc/fem acc pl …
10δεσποσύνῳ — δεσπόσυνος of masc/neut dat sg δεσπόσυνος of masc/fem/neut dat sg …